Bokmålsordboka
diatese
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en diatese | diatesen | diateser | diatesene |
Opphav
av gresk dia- og thesis ‘oppstilling, tilstand’; av dia-Betydning og bruk
- i medisin: disposisjon for en sykdom
- i grammatikk: betegnelse for forholdet mellom subjektet og verbalhandlingen
Eksempel
- aktiv, passiv og medium er diateser