Bokmålsordboka
dialektiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dialektiker | dialektikeren | dialektikere | dialektikerne |
Betydning og bruk
person som bruker eller mestrer dialektikk (1)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dialektiker | dialektikeren | dialektikere | dialektikerne |