vennskap, venskap
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Opphav
norrønt vinskapr; sjå -skap (1Tyding og bruk
tilhøve mellom vener;
kjensle av godhug og velvilje for einannan
Døme
- det er stor vennskap mellom dei;
- vennskap for livet;
- gjere nokon ei teneste for gammal vennskaps skuld