diktator
substantiv hankjønn
Uttale
diktaˊtor, i flertall diktatoˊrer; diktaˊtorerOpphav
fra latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktereBetydning og bruk
- statsleder med uinnskrenket styringsmakt;øverste makthaver i et diktatur (2)
- person som stadig tvinger gjennom sin egen vilje;