Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

makt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt makt, fra lavtysk; beslektet med måtte

Betydning og bruk

det å kunne bestemme over andre eller kunne styre en utvikling;
sterk innflytelse;
herredømme (2), myndighet (1), autoritet (1)
Eksempel
- kunnskap er makt;
- jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gjennomføre endringene;
- det står ikke i min makt å hindre det;
- vanens makt;
- makt korrumperer;
- komme til makten;
- ha makten i landet;
- sitte med makten
stat eller institusjon som har makt (1)
Eksempel
- en nøytral makt;
- gå i tjeneste hos en fremmed makt
- - statsmakt
  - stormakt
  - styresmakt
  - supermakt
kraft, styrke
Eksempel
- ta i av all makt;
- bruke makt for å åpne døra
vold, tvang
Eksempel
- bruke makt for å oppnå noe;
- rå makt
stridskrefter
- - krigsmakt
  - våpenmakt
overnaturlig vesen
Eksempel
- himmelske makter;
- gode og onde makter

Faste uttrykk

få/ha noe/noen i sin makt
få eller ha råderett over noe eller noen
ha ordet i sin makt
være god til å uttrykke seg
maktens korridorer
sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
maktens korridorer på Stortinget
sette makt bak noe
tvinge fram noe
være villig til å sette makt bak kravene
stå ved makt
være gyldig

Fant du ordet du lette etter?