utblåsing
substantiv hokjønn
Tyding og bruk
- det å blåse ut eller puste ut
Døme
- halde pusten mellom kvar utblåsing
- brått og uynskt utslepp eller utstrøyming av olje eller gass;
Døme
- ukontrollert utblåsing av gass
- som etterledd i ord som
- oljeutblåsing
- straum av skjellsord, kritikk og liknande;(brå og tankelaus) utløysing av oppdemd agg og frustrasjon
Døme
- trenaren hadde ei utblåsing etter tapet