trafikk
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom tysk og fransk; frå italiensk traffico ‘handel, ferdsel’Tyding og bruk
- straum av køyretøy eller fotgjengarar på veg eller gate, av tog på jernbanelinje, av båtar på sjøen, av fly i luftfart m.m.;
Døme
- politiet dirigerte trafikken;
- det er størst trafikk fredagane;
- livleg trafikk på fjorden
- som etterledd i ord som
- biltrafikk
- flytrafikk
- kollektivtrafikk
- det å sende eller frakte noko
- til dømes
- godstrafikk
- tungtrafikk
Døme
- livleg trafikk på torget;
- det er stor trafikk på nettsidene våre
- lyssky verksemd;jamfør gatetrafikk (2)