terning
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt ten(n)ingr, truleg av lågtysk terninc; frå latin quaternio ‘firar i terningspel’Tyding og bruk
- kubisk spelebrikke med seks like sider og der kvar side har mellom éin til seks prikkar
Døme
- spele med terningar;
- kaste terningane
- lite, meir eller mindre kubisk stykke av noko, til dømes av ei matvare
Døme
- skjere kjøt i terningar
- som etterledd i ord som
- buljongterning