trompet
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom tysk eller fransk; frå italiensk trombetta, diminutiv av tromba ‘basun’Tyding og bruk
messingblåseinstrument med skarp klang, oftast stemt i B
Døme
- blåse ein lang støyt i trompeten;
- blåse på trompet;
- spele trompet i orkesteret