trøyst
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt traust ‘tillit’; samanheng med tru (1Tyding og bruk
lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Døme
- gje nokon trøyst i sorga;
- finne trøyst i arbeidet;
- seie eit ord til trøyst;
- ei fattig trøyst;
- det var da endå ei trøyst