tillit
substantiv hankjønn eller hokjønn
Opphav
norrønt tillit ‘syn, omsyn, vørdnad’; av líta ‘sjå’Tyding og bruk
sterk kjensle av eller tru på at nokon eller noko er til å lite på;
Døme
- ha full tillit til nokon;
- syne tillit;
- ho takka for tillita;
- samarbeidet var prega av gjensidig respekt og tillit