teknikk
substantiv hankjønn
Uttale
teknikˊkOpphav
gjennom fransk og tysk; frå gresk av tekhne ‘kunst, dugleik’Tyding og bruk
- måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;framgangsmåte, arbeidsmetode
Døme
- utvikle ein ny teknikk;
- den moderne teknikken
- som etterledd i ord som
- bygningsteknikk
- elektroteknikk
Faste uttrykk
- fri teknikkkonkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil