tabernakel
substantiv inkjekjønn
Opphav
latin tabernaculum ‘telt’; samanheng med tavernTyding og bruk
- Israels heilagdom under ørkenvandringa og før tempelet vart bygd
- takhimmel over altaret i ei kyrkje;helgennisje
- (katolsk) gøymestad for nattverdsbrødet