stund
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt stund; samanheng med stå (3Tyding og bruk
- (stutt) tidsrom;
Døme
- ha ei hyggjeleg stund saman;
- kome om ei lita stund – heller snøgt;
- vente ei god stund – heller lenge;
- den store stunda er komen;
- i denne stunda – nett no;
- i same stunda;
- ha sine lyse stunder;
- ha ei ledig stund
Faste uttrykk
- kvar stundkvar augeblinken, når som helst
- leve i stundaleve utan tanke på framtida
- med tid og stunderetter kvart