strand
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt strǫndTyding og bruk
smalt belte av landjord som grensar til hav, sjø, fjord eller vatn
Døme
- gå ned til stranda for å fiske
- som etterledd i ord som
- badestrand
- havstrand
- naturiststrand
- sandstrand
Faste uttrykk
- land og strandindre og ytre strok;
mange stader;
heile landet- fare land og strand rundt