skap 2, skåp
substantiv inkjekjønn
Opphav
mellomnorsk; frå lågtysk eigenleg ‘noko som er forma med utskjering’Tyding og bruk
lite (lagrings)rom, møbel eller liknande (med hyller og dører)
Døme
- arkivskap;
- bokskap;
- framskap;
- hjørneskap;
- kjøleskap;
- klesskap;
- pengeskap;
- det var rikeleg med skap på soveromma;
- gøyme ting i skuffer og skap
- i overført tyding:
Faste uttrykk
- kome ut av skapetstå ope fram med noko som ein før har løynt