pedagog
substantiv hankjønn
Opphav
av gresk paidagogos ‘oppdragar’Tyding og bruk
- person som er utdanna til å arbeide med undervisning eller oppseding;utdanna lærar
Døme
- det trengst fleire pedagogar, både i klasseromma og i barnehagane
- person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheiter og liknande;oppsedar
Døme
- far deira var ingen pedagog
- person som er god til å forklare noko så det blir lett å forstå