oppsyn
substantiv inkjekjønn eller hokjønn
Opphav
i tydinga ‘kontroll’ truleg av tysk Aufsicht, opphavleg ‘det å sjå opp’; jamfør oppsiktTyding og bruk
- (organ som fører) tilsyn, kontroll, overvaking
Døme
- ha oppsyn med noko
- som etterledd i ord som
- fiskerioppsyn
- grenseoppsyn
- jaktoppsyn