næring
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt næring, truleg etter lågtysk neringe ‘underhald, forteneste’; jamfør nære (3Tyding og bruk
- mat, føde;næringsstoff
Døme
- ta til seg næring;
- det er ikkje noka næring i kaffi
- noko som verkar fornyande eller forsterkande
Døme
- gje næring til eit rykte;
- åndeleg næring
Døme
- dei tenesteytande næringane
- som etterledd i ord som
- attåtnæring
- primærnæring
- sekundærnæring
- turistnæring
Faste uttrykk
- gå nokon i næringakonkurrere med nokon
- ho ønskjer ikkje å gå dei andre forretningane i næringa
- setje tæring etter næringavpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
innrette forbruket sitt etter inntekta