leppe
substantiv hokjønn
Opphav
samanheng med labb (2 og lapp (1 , opphavleg ‘noko som heng’Tyding og bruk
- kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
- som etterledd i ord som
- overleppe
- underleppe
- hudfald som minner om leppe (1)
- som etterledd i ord som
- kjønnsleppe
- sårleppe
- nedhengjande tunge eller flik;hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei leppe (1)
Faste uttrykk
- bite seg i leppa
- hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
- prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
- henge med leppavere sur eller fornærma;
vere lei seg eller motlaus - slengje med leppaseie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt;
sladre - vere på alle leppervere noko eller nokon alle snakkar om