krystall
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Opphav
av gresk krystallos, ‘is, bergkrystall’Tyding og bruk
- fast stoff med plane flater som skjer kvarandre i vinklar som er særmerkte for det einskilde stoffet
- som etterledd i ord som
- iskrystall
- snøkrystall
- (gjenstand, til dømes drikkeglas eller skål, av) krystallglas
- ureina krystall (1) til dømes av germanium eller silisium nytta som halvleiar