klaver
substantiv inkjekjønn
Opphav
gjennom tysk og fransk; frå latin , nylaging av clavis ‘tangent’, opphavleg ‘nøkkel’Tyding og bruk
samnemning på strengeinstrument med klaviatur, særleg om piano (1, 1) og flygel (2
Faste uttrykk
- trampe i klaveretdumme seg ut, vere taktlaus