kam
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt kambrTyding og bruk
- reiskap med tindar til å reinse eller kjemme noko med
Døme
- frisøren bruker kam og saks
- rad av tenner eller tappar på hjul eller aksling;jamfør kamaksling
- raud hudlapp på hovudet til hønsefuglar;jamfør hanekam (1)
- langsgåande rand på bein;på slakt: midtre ryggstykke
- som etterledd i ord som
- svinekam
Faste uttrykk
- raud i kammenhissig, sint
- skjere over éin kamdøme eller behandle (alle) på same måte;
ikkje gjere skil på