intelligens
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom tysk og fransk; frå latin intelligentiaTyding og bruk
evne til logisk tenking;
forstand
Døme
- folk med høg intelligens;
- ha låg intelligens
Faste uttrykk
- emosjonell intelligensevne til forstå eigne kjensler og kjenslene til andre
- kunstig intelligenseigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å resonnere, lære og korrigere seg sjølv
- sosial intelligensevne til omgåast andre menneske