hauk 1
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt haukr, opphavleg ‘ein som grip, fangar’Tyding og bruk
- rovfugl i slekta Accipiter med breie og stutte venger, bøygd og kraftig nebb og lang hale
Døme
- hauken flyg over fjellet;
- han vaktar ungane som ein hauk
- som etterledd i ord som
- hønehauk
- sporvehauk
- i overført tyding: talsmann for ein hard, aggressiv forsvars- og utanrikspolitikk;motsett due
Døme
- haukane i Washington og Kreml
Faste uttrykk
- hauk og dueleik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre
- hauk over haukover ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare
- statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser