form
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt form; frå latinTyding og bruk
- måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte;utsjånad til eller variant av eit ord
Døme
- ubunden form eintal;
- skrive bokmål med radikale former
- som etterledd i ord som
- a-form
- bydeform
- bøyingsform
- dialektform
- eineform
- måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på;type, art, variant
Døme
- stoffet finst i både fast og flytande form;
- varme er ei form for energi;
- ymse former for misbruk;
- skilnaden på form og innhald
- som etterledd i ord som
- energiform
- livsform
- rett måte å te seg eller opptre på;
Døme
- halde på formene;
- leggje vekt på ytre former;
- i verdige former
- (god) fysisk tilstand
Døme
- kome i form;
- i dårleg form;
- finne forma til VM
- behaldar til å forme eller støype noko i
Døme
- støype i form;
- eldfast form
- som etterledd i ord som
- kakeform
Faste uttrykk
- i form avsom består av eller kjem til uttrykk som
- betale i form av narkotika;
- finansieringa er komen i stand i form av eit lån
- ta form avsjå ut eller ha eigenskapar som;
kome til uttrykk gjennom- møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset;
- samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon
- ta formbli ferdig;
utvikle seg- planane byrjar å ta form;
- det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form