banne
banna
verb
Opphav
norrønt banna, opphavleg ‘lyse i bann’; av bannTyding og bruk
uttrykkje sterke kjensler gjennom tabuord, ofte ord knytte til religion, kjønn osv.;
sverje (2), bruke eidar
Døme
- banne og sverje;
- han bannar for mykje
Faste uttrykk
- banne i kyrkjaseie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt
- å seie dette høgt er å banne i kyrkja
- banne påvere viss på
- det kan du banne på