paviljong
substantiv hankjønn
Opphav
frå fransk ‘telt’; av latin papilio ‘sommarfugl’, på grunn av likskapen mellom eit telt og ein sommarfugl med utbreidde vengjerTyding og bruk
- liten, open, rund eller mangekanta bygning i hage eller park, brukt som lysthus eller liknande
- som etterledd i ord som
- musikkpaviljong
- fløy eller fråskild (einetasjes) eining av større bygningskompleks
Døme
- skulen fekk to nye paviljongar