konjunksjon
substantiv hankjønn
Opphav
frå latin ‘samanbinding’; jamfør konjugereTyding og bruk
- i grammatikk: bindeord som jamstiller like setningar og setningsledd;jamfør subjunksjon
Døme
- ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjonar
- i astronomi: stilling to himmellekamar har når dei kan sjåast i same retninga