groe
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt gróði; av gro (2Tyding og bruk
- byrjing på plante når det spirer, særleg på korn og poteter;spire, brodd
Døme
- poteter med groar
- embryo (2) i frø;
Døme
- båten er full av groe
- byrjande planteliv om våren, særleg spirande gras