etterkrav
substantiv inkjekjønn
Tyding og bruk
- krav (1, 1) om betaling i ettertid
Døme
- dei fekk eit etterkrav frå skatteetaten på 200 000 kroner
- krav som mottakaren må betale når han får utlevert ei vare han har bestilt;
Døme
- ho bestilte varene i etterkrav