verknad
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt verknaðr; jamfør verke (1Tyding og bruk
resultat av noko som har kraft til å endre;
Døme
- årsak og verknad;
- eit ord med poetisk verknad;
- med bindande verknad
- som etterledd i ord som
- biverknad
- etterverknad
- ringverknad
- vekselverknad