Nynorskordboka
-bygding
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein -bygding | -bygdingen | -bygdingar | -bygdingane |
Tyding og bruk
etterledd i nemning for person som bur i ei bygd som blir nemnd eller karakterisert i førsteleddet;
i ord som nordbygding og sambygding