Nynorskordboka
buske 2
buska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å buskaå buske | buskar | buska | har buska | busk!buska!buske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| buska + substantiv | buska + substantiv | den/det buska + substantiv | buska + substantiv | buskande |
Opphav
av buskFaste uttrykk
- buske segom plante: skyte fleire spirer frå same rota;
vekse som ein busk;
bli buskete- rugen har lett for å buske seg