Artikkelside

Nynorskordboka

årvak, årvaken

adjektiv

Bøyningstabell for dette adjektivet
eintal			fleirtal
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal
årvak	årvakt	årvake	årvake
årvaken	årvakeårvakent	årvakne	årvakne

Opphav

norrønt árvakr, av ár ‘tidleg’

Tyding og bruk

tidleg vaken om morgonen
som følgjer nøye med;
vaken (2), merksam
Døme
- han var årvak som ein hauk;
- årvakne blikk