Nynorskordboka
øyremerkje, øyremerke
øyremerkja, øyremerka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å øyremerkaå øyremerke | øyremerker | øyremerkte | har øyremerkt | øyremerk! |
| å øyremerkjaå øyremerkje | øyremerkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| øyremerkt + substantiv | øyremerkt + substantiv | den/det øyremerkte + substantiv | øyremerkte + substantiv | øyremerkande |
| øyremerkjande | ||||
Tyding og bruk
- setje eigarmerke i øyret på husdyr
- i overført tyding: reservere (for eit bestemt føremål)
Døme
- bataljonen er øyremerkt til å setjast inn i Nord-Noreg;
- øyremerke pengar til noko