Nynorskordboka
ørske 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei ørske | ørska | ørsker | ørskene |
Opphav
norrønt ǿrska ‘vitløyse, villskap’Tyding og bruk
- kjensle av å øre (3, 1) eller svimre
- sterkt forvirra eller medvitslaus sinnstilstand;
Døme
- gå i ørska;
- svare i ørska – svare meiningslaust
Faste uttrykk
- i ørskaòg: (tale, snakke) utan meining, i hytt og vêr