Nynorskordboka
øksle
øksla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å økslaå øksle | økslar | øksla | har øksla | øksl!øksla!øksle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
øksla + substantiv | øksla + substantiv | den/det øksla + substantiv | øksla + substantiv | økslande |
Opphav
norrønt ǿxlaTyding og bruk
nye opp att (ei art av individ) med å bli (eller gje) opphav til nye individ;
avle fram, reprodusere
Døme
- øksle buskapen
Faste uttrykk
- øksle segformeire seg;
forplante seg- lemena økslar seg snøgt somme år