Nynorskordboka
yrke, yrkje
yrka, yrkja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å yrkaå yrke | yrker | yrkte | har yrkt | yrk! |
| å yrkjaå yrkje | yrkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| yrkt + substantiv | yrkt + substantiv | den/det yrkte + substantiv | yrkte + substantiv | yrkande |
| yrkjande | ||||
Opphav
norrønt yrkja, i avlydshøve til II verkTyding og bruk
- lage til;drive (på) med;verke (for), arbeide (for)
- det ættene yrkte i tusen år;
- yrke for ei sak
- òg: lage til (dikt);
- det kvadet han hadde yrkt om dei