Nynorskordboka
værig, værug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| værig | værig | værige | værige |
| værug | værug | væruge | væruge |
Opphav
av vær (3Tyding og bruk
som finst, som er til;
som er (slik eller slik)
Døme
- gladværig;
- ingen værig ting;
- alle værige slag