Nynorskordboka
vond
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
vond | vondt | vonde | vonde |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
verre | verst | verste |
vondare | vondast | vondaste |
Opphav
norrønt vándr, vóndrTyding og bruk
- plagsam, pinefull, skadeleg;jamfør vondt
Døme
- vond smak;
- det var vondt å miste barnet
- brukt som adverb:
- lukte vondt;
- au, det gjer vondt;
- det var ikkje vondt meint
- vanskeleg, innvikla, problematisk
Døme
- kome opp i ein vond situasjon
- sint
Døme
- ho vart vond på meg
- vondskapsfull
Døme
- bli lurt av ein vond mann
- brukt som substantiv:
- striden mellom det gode og det vonde
- brukt som substantiv: trolldom
Døme
- kaste vondt på folk
Faste uttrykk
- det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt avdet ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
- det vonde augetblikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
- bli råka av det vonde auget
- gammal vane er vond å vendedet er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
- gjere vondt verregjere noko negativt enda dårlegare
- ha vondt avtykkje synd i
- ha vondt forha problem med
- eg har vondt for å hugse enkeltsaker
- ta det vonde med det godegjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
- vonde tungerfolk som sladrar og vil sverte ein