Nynorskordboka
vogge 2
vogga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å voggaå vogge | voggar | vogga | har vogga | vogg!vogga!vogge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vogga + substantiv | vogga + substantiv | den/det vogga + substantiv | vogga + substantiv | voggande |
Opphav
av vogge (1Tyding og bruk
- gynge eller svage fram og attende frå den eine sida til den andre eller opp og ned
Døme
- graset voggar i vinden;
- måsen voggar i bølgjene
- setje i gyngande eller svagande rørsle
Døme
- ho vogga barnet i blund;
- dei vogga seg i dansen