Nynorskordboka
vevje
vevja
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vevjaå vevje | vev | vavde | har vavd | vev! |
har vavt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vavd + substantiv | vavd + substantiv | den/det vavde + substantiv | vavde + substantiv | vevjande |
vavt + substantiv |
Opphav
norrønt vefja; truleg av vavTyding og bruk
sveipe, balle, tulle ikring