Nynorskordboka
venskapeleg, venskapleg, vennskapeleg, vennskapleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vennskapeleg | vennskapeleg | vennskapelege | vennskapelege |
| vennskapleg | vennskapleg | vennskaplege | vennskaplege |
| venskapeleg | venskapeleg | venskapelege | venskapelege |
| venskapleg | venskapleg | venskaplege | venskaplege |
Tyding og bruk
som kjem av eller syner venskap;
Døme
- ein venskapeleg samtale;
- dei har eit venskapeleg forhold til kvarandre