Nynorskordboka
vennskap, venskap
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein vennskap | vennskapen | vennskapar | vennskapane |
ein venskap | venskapen | venskapar | venskapane | |
inkjekjønn | eit vennskap | vennskapet | vennskap | vennskapa |
eit venskap | venskapet | venskap | venskapa |
Opphav
norrønt vinskapr; sjå -skap (1Tyding og bruk
tilhøve mellom vener;
kjensle av godhug og velvilje for einannan
Døme
- det er stor vennskap mellom dei;
- vennskap for livet;
- gjere nokon ei teneste for gammal vennskaps skuld