Nynorskordboka
venge, vengje 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei venge | venga | venger | vengene |
| ei vengje | vengja | vengjer | vengjene |
Opphav
av vengTyding og bruk
- særleg som sisteledd: dyr, insekt med store venger;jamfør skinnvenge