Artikkelside

Nynorskordboka

veitsle

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei veitsleveitslaveitslerveitslene

Opphav

norrønt veizla av veita ‘yte, skaffe’

Tyding og bruk

  1. i eldre, særleg norrøn tid: rett til fritt opphald for konge eller embetsmann med følgje