Nynorskordboka
vedkjenne
vedkjenna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vedkjennaå vedkjenne | vedkjenner | vedkjende | har vedkjent | vedkjenn! |
vedkjente |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vedkjend + substantiv | vedkjent + substantiv | den/det vedkjende + substantiv | vedkjende + substantiv | vedkjennande |
vedkjent + substantiv | den/det vedkjente + substantiv | vedkjente + substantiv |