Nynorskordboka
brune 2
bruna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brunaå brune | brunar | bruna | har bruna | brun!bruna!brune! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bruna + substantiv | bruna + substantiv | den/det bruna + substantiv | bruna + substantiv | brunande |
Tyding og bruk
gjere brun med varme eller sollys
Døme
- brune fiskebollar i smør;
- sola brunar huda