Nynorskordboka
vantakke
vantakka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vantakkaå vantakke | vantakkar | vantakka | har vantakka | vantakk!vantakka!vantakke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vantakka + substantiv | vantakka + substantiv | den/det vantakka + substantiv | vantakka + substantiv | vantakkande |
Tyding og bruk
forsøme å takke;
syne seg utakksam mot